DESEMBER 2009

 

HYTTEKOS OG VALPESHOW (30. des)

2. juledag dro vi på en tredagers hyttetur med både Luna, Taxi og deres venninne Zara. Hundene gikk flott overens, og vi hadde noen fine turer i den fantastiske fine naturen vi har nå på vinterstid. Inne ble det peiskos og god mat både for mennesker og hunder. Bilder finnes i albumet.

Eller så var vi på vårt andre valpeshow i dag, og det var helt annerledes enn sist. Forrige gang var det kun valper på en liten gresslette på Jevnaker, men nå var det masse hunder påmeldt i alle klasser puttet sammen i Letohallen. For min del var det for trangt der, men det er god trening.

Vi stilte i klasse 6-9mnd, men Taxi var nesten ikke å få kontakt med. Han svirret rundt og var forelsket i alle og ville leke med hver eneste hund han kunne se, uansett størrelse og alder. Og når det ikke skjedde noe morsomt, klynket han. Men til tross for en noe distré hund som var rimelig vanskelig å jobbe med, fikk vi virret oss til en BIR, og senere en 2BIG i gruppefinalen :-) Tannvisningen gikk fint, Taxi logret til dommeren, og ingen gikk på trynet, da må man være fornøyd :)

Les kritikken under planer/resultater. Gratulerer også med CERT til Nordkooiks Kaspar!

Noen små merkedager fra dette året:

 

GODT NYTTÅR TIL ALLE MINE TO OG FIRBENTE!
HILSEN TAXI:

 

JULEAFTEN VEL OVERSTÅTT (25. des)

Da var Taxis første juleaften vel overstått, og vi har en utslitt liten kooiker i stua nå.

Dagen startet med lyden av måkemannen og enormt mye snø i Oslo. Helt fantastisk på juleaften! Som planlagt startet vi dagen med en skogstur med de andre hundene som skulle være med å feire med et lite håp om at kanskje de da ble slitne. Hundene løp og lekte seg i nysnøen, mens snøklabbene festet seg i pelsen. Løypene var totalt urørt, og vi var alene i skogen.

Da vi kom hjem til foreldrene til Jørgen (samboer) var de to andre hundene ganske slitne og trøtte, men Taxi hadde problemer med å roe seg. Det eneste han var interessert i var på jokke på den fantastisk søte og tålmodige venninnen sin Zara som er av rasen Flat Coated Retriever. Det ble litt klabb og babb mellom Taxi og den andre hannhunden på samme alder da de begge var like begeistret for samme dame, men utover kvelden gikk det mer eller mindre strålende.

I dag var vi hos min mamma og Luna og feiret enda litt til, men Taxi er rett og slett kjempesliten av alt sammen stakkars. Da alle gavene var vekk fra treet bestemte han seg like godt for å legge seg under det og slappe av litt :)

Etter at han var borte over et døgn forrige uke i over 10 minusgrader uten at vi har noen som helst anelse om hva han har gjort og hva som har gått gjennom hodet hans, har Taxi dessverre blitt mer skeptisk til enkelte fremmede mennesker. Dette er ikke noe hyggelig, og vanskelig å vite hvordan man skal håndtere. Han blir redd og bjeffer noe enormt, og da trekker disse menneskene seg automatisk unna. Så vi har litt å jobbe med fremover, men det skal vi få til. Dette er jo veldig typisk kooikeren, men Taxi er stort sett enormt sosial av seg.

Han har også vært litt ugrei i magen sin, kastet opp har han og. Han virker tilsynelatende helt frisk og fin, men jeg synes han er altfor tynn nå. Kjenner ryggraden veldig tydelig. Men det er problematisk å fete han opp når matlysten heller ikke er på topp (ikke at det er noe uvanlig til å være han). Skal nok ikke se bort ifra at de kommenterer det på valpeshowet til uka, men det får bare være. Han får nok kropp etter hvert han også :-) Vi skal stille alene i valpeklassen, men det er tre voksne påmeldt. Vi gleder oss!

Riktig god jul videre! I morgen reiser vi på hytta for å kose oss.

Nye bilder under FOTO idag.

 

SØNDAGSTUR (20. des)

Da var det slutt på å slappe av etter episoden jeg hare skrevet om nedenfor. I dag dro vi på en ny koselig tur i skogen sammen med Anette og hundene. Det er så mye hyggeligere når man har noen å gå sammen med, og alle fire hundene gikk veldig godt overens. Litt morsomt er det også å ha med seg så mange samtidig.


 Flinke hundene poserer for kameraet :-)


 For noen ører på Orry. Her setter det seg både snø og torner.


 Selvfølgelig kan man bade i slutten av desember!

 

DA TAXI FORSVANT... (17. des)

Det siste døgnet har jeg opplevd noe de fleste hundeeiere frykter.

Onsdag formiddag i 11-tiden startet turen rundt Sognsvann sammen med Anette, Orry og Norma. Det var ca 10 minusgrader, og vi hadde kledd oss så godt vi kunne. Hundene løpte løs og lekte, og alle fem storkoste seg.

Da vi hadde gått en time uten å omtrent ha møtt et eneste menneske, kom det to skiløpere nedover bakken som vi gikk oppover. Taxi har aldri sett mennesker på ski før, og ble skremt. Prøvde å samle hundene til en av sidene, men midt i all forvirringen løp Taxi nedover med skiløperne hakk i hæl. Jeg ropte etter han, men  han var i full panikk, og bare fortsette å løpe. Jeg var litt i tvil om hva jeg skulle gjøre, og fulgte etter. Men jeg mistet raskt synet av han. Startet med en gang å spørre alle jeg møtte på vei nedover igjen om de hadde sett han, og det hadde de første tre menneskene jeg snakket med.

Men så var det plutselig INGEN som hadde sett han. Spurte febrilsk rundt, spredde telefonnummeret mitt rundt til fremmede som gikk forskjellige ruter. Men ingen kooikergutt å se. Etter en times leting ringte jeg Viking og politiet mens vi fortsatte å lete alle sammen. Snakket etter hvert med en som hadde en liten papirlapp å gi bort, og med stivfrosne hender ble det laget en bitteliten lapp med telefonnummer vi kunne henge opp på oppslagstavla før vi fortsatte letingen rundt omkring vannet igjen.

De aller fleste vi snakket med var kjempehjelpsomme, men det var likevel ingen som hadde sett han.

Etter noen timer gikk vi utefra at han ikke kunne befinne seg rundt vannet lenger, og vi startet jakten rundt om i bebyggelsen i nærheten med null resultat.

Mens alt dette foregikk sendte Anette en melding til Stine og X'en på et hundeforum som heter Hundesonen, hvor Anette fikk henne til å legge ut et innlegg der. Der spredde ordet seg raskt. Fantastiske mennesker spredde det videre på facebook, noe som førte til at store mengder av Norges hundebefolkning var opplyst og på leting. Facebook kan være en fin ting!

Etter dette stormet meldingene inn på mobiltelefonen om folk som ville hjelpe til å lete.

I 5-tiden fikk vi laget en drøss med lapper med stort fargebilde og tekst, og startet å henge dem opp overalt i området, noe flere engasjerte også gjorde.

Men kvelden gikk, og Taxi var fortsatt sporløst forsvunnet. Drosjeselskaper la ut etterlysning og radiostasjoner ble kontaktet. Frivillige kjente og ukjente møtte opp i mørket og lette. Etter ca 10 timers leting mens tårene rant, måtte vi konkludere med at han høyst sannsynlig var plukket opp av noen som ikke visste hvor det skulle ringes så sent. En helt forferdelig følelse å ikke vite noen ting.

Vi dro dermed hjem for å legge ut annonser på internett uten å helt vite hva som skulle være neste steg. Da klokken nærmet seg 3 på natta, ble det et par timers søvn før letingen fortsatte neste morgen når det ble lyst igjen.

Vi gikk rundt Sognsvann igjen uten å egentlig tro at han kunne befinne seg der når ingen hadde sett han siden han forsvant retning bebyggelsen formiddagen dagen før. Fortsatte så å speide rundt i borettslagene med bil mens lapper ble stiftet opp overalt. Snakket med flere mennesker, mange hadde sett lappene, men ikke Taxi. Vi kontaktet også en dame med trent søkshund, men hun måtte vite hvor sporene startet for at hunden skulle vite hva den skulle lete etter.

Etter hvert reiste Stine og Ylva (søsteren til Taxi) opp til Sognsvann sammen med en som heter Helga for å lete der igjen. På dette tidspunktet kjørte vi rundt med lapper og snakket med folk.

Så. Etter fire timer kom en ny telefon fra Stine med Ylva. Helga hadde sett Taxi i skogen! Jeg var overlykkelig samtidig som jeg var livredd for at det kunne være en annen hund (noe som skjedde et par ganger tidligere). Men beskrivelsen, sela han hadde på seg, ALT stemte.

Vi kjørte til vannet så fort vi klarte og løp innover skogen og møtte Helga. Spredde oss, og ropte på han. Til slutt så jeg Taxi stå i skogen. Får en klump i magen og sliter med å holde tårene tilbake mens jeg skriver dette. Det var helt fantastisk å se han uskadet. Det utrykket da fikk øyet på meg kan ikke beskrives. Vi var begge overlykkelige.

Det ble tilslutt en lykkelig gjenforening, som kanskje ikke hadde vært så lykkelig uten den enorme hjelpen og responsen vi fikk. Tusen hjertelig takk til ALLE dere som stod på! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å takke dere alle...

Taxi var blitt betydelig tynnere etter et døgn ute alene i 10 minusgrader, men er ellers i fin form. Han har vært ekstremt sulten og sliten i kveld, og det er selvfølgelig helt naturlig. Men det går bra med han.


Taxi hjemme igjen 17. Desember

 

FOTOSHOOT MED REINSDYR OG SLEDE (06. des)

Da var det påtide med noen ordentlig julebilder og en medfølgende julelayout på hjemmesiden. Håper dere liker den :-)

Flere bilder ligger under FOTO.